Om ikk lenge, nei det er ikke lenge til!.

Jeg må holde ut den siste tiden, være sterk. stille opp for familien. men samtidig holde meg unna dem. jeg vil ikke bli husket, forde jeg hvet jeg blir husket for den som higet etter oppmerksom het, og '' latet '' som jeg hadde det vanskelig..

Ingen vil noen sinne egentlig finne ut hvorfor jeg tok dette valget, det eneste de får hvite i brevet jeg har skrevet, er at jeg har det vanskelig. og mer skal jeg ikke skrive.... Jeg har skrevet noen linjer til mine nermeste.De skal hvite at jeg var glad i dem, og at jeg kommer til og se dem selv om jeg ikke er her.

Jeg er nokk forsatt i shokk, etter min søsters død, ja, det er grusomt. jeg er utrolig lei meg, og jeg angrer på så utrolig mye. som at jeg kunne besøkt henne på sykehuset, noe jeg ikke gjore.

Dette har jeg tenkt på en stund, Jeg fikk iden av en som er psykolog greier på sandviken sykehus, han sa, om du virkelig vill dø, så hadde du *** * ***** ** **** *** , *** *** **** ** ****, ja, han  sa det faktisk.. rett ut... og jeg hater han for det, men samtidig så får jeg takke sauen, som sa dette. Jo, får jeg har jo sett at dette virker, eller ikke dirkte sett, men mistet nettop en pg dette, så jeg hvet det fungere.

Jeg ville egenlig gjøre dette for en uke siden, men  tiden var ikke helt inne, jeg var ikke klar, jeg måtte ha oppklar ting, og så skjede det utrolig mye i livet, som at Renate døde og min søster. Dette må jeg si at er så vanskelig at jeg ikke har ord for det. Jeg vil gå i begravelsen til min søster, jeg vil ikke si hade, men jeg vil si, jeg vil andri glemme deg, og vi treffes snart i gjen engelen min.

Ja, jeg er enda våken og klokken er 05.00, jeg har nemmelig vert på tur i natt, funnet det perfekte sted, og alt er klart. er bare 2 ting som gjenstår, og det er ***** og begravelsen til min søster!

Jeg burde egentlig ikke skrive dette inlegget, forde jeg hvet at om noen kjenner meg leser det, vil de stoppe meg. men i og med det er passord så har jeg en vis kontrol over hvem som leser den, og passoret skal jeg endre i dag.

Jeg hvet ikke om det kommer flere inlegg på bloggen min, men dere skal vite, dere som har fulgt bloggen min oppgjennom, og skrevet gode kommentarer og fått lesertallet opp, Tusen takk, jeg setter stor pris på det.

jeg skammer meg, jeg er virkelig et menneske som ikke burde fått livet. Burde aldri fått navnet Hilde på noen måter!.

Jeg er ubrukelig på alle måter, tenker bare på meg selv.

Selv når min søster har gått bort, ikke har jeg vert der for familien eller noe. Ikke besøkte jeg henne på sykehuset, ikke var jeg med familien i dag på 17 mai.

Begravelsen går jeg og gruer meg så vanvittig til. det er en helt grusom følelse. Jeg vil ikke svikte familien, jeg vil ikke ødlegge noe form for god steming , eller komme der og grine og virke deprimert, ja for det er deprimert jeg er!..

Jeg hvet det er normalt og være lei seg når noen går bort, men det har rett og slett vert for mye for meg den siste uken. med tanke på at 2 stykker har gått fra meg og jeg har fått hvite alt på en uke. Jeg er veldig glad jeg har fått hvite dette, men samtidig så hadde det vert greit og ikke hvite og.

Jeg tenker mye på min stakkas lillebror som var mitt oppi dette med min søster, På mamma, og på pappa, som faktisk er fosterforeldrene hennes, der hun har bod i hele 15 år.

nei, jeg får ikke ut en tanke til, borsett fra at jeg burde virkelig kjerpe meg og slutte og tenke på meg selv, og stille opp i begravelsen for familen! 

Hvil i fred min kjære lillesøster.

Jeg kommer aldri til og glemme deg. jeg har mangen gode minner med deg,. og de skal jeg ha med meg!  

jeg forsov meg veldig, hadde fått krise time hos psykologen... og får ikke gå før 24 nå(mai)

hadde time halv 12, og jeg er nettop våken. så fikk ikke ringt og sakt at jeg ble for sen osv. greien var at det var eneste timen han hadde ledig før den 24 mai! 

det som er greien er liksom at boenheten låvet og vekke meg, og de har bare ringt meg, og tlf var på lydløs, så da er det lite vits, avtalen var at de skulle komme bort, forde denne avtalen var ganske viktig for meg i og med at en vennine av meg har gått bort, og jeg har mye tanker. og egentlig planer om å gjøre noe dumt. egentlig.

hva faen skal jeg gjøre?!!!  

er du dø? nei det kan ikke være sant! jeg tror ikke på det!...  

Min gode vennine er faktisk dø.... jeg er så lei meg... vil bare grine, legge meg ned og dø jeg og!.

jeg blir så utrolig sint på systemet her .. at de IKKE kan hjelpe folk..  hun har hat det så vondt, og vert innlakt på lukket avdeling i mangen år stakkas.  og så blir hun sendt på dps, og dagene hennes gikk opp og ned, men hun sto på, kjempet, og jeg var og besøkte henne, hun hadde det utrolig fint på romme sitt, og ingen ting tydet på at hun ville gjøre det slutt.  vi snakket masse sammen på face, og plutselig hørte jeg ikke noe fra henne... jeg tenkte kansje at hun var uten nett eller noe, kansje hun var dårlig og ikke orket.   så gikk det en stund og jeg glemte det litt. tenkte ikke på det. men tenkte på henne, men tenkte ikke på hvorfor hun ikke var på face. så hun ble tagget i 2 bilder , så reinte med alt var ok.

så kom dagen i dag, da hun skulle fylle 27 år!. og gikk på veggen hennes for og gratulere henne. og der får jeg shokk!, står masse om vi savner deg, håper du har det fint i himmelen osv... jeg MÅTTE bla ned... og fikk det ikke til og stemme i og med at jeg hadde snakket med henne etter den datoen som sto der! hun gikk vekk 3 april, og jeg fikk ikke hvite noe før i dag!,  jeg skulle så inderlig ønske jeg fikk komme i beravelsen hennes! men ingen har sakt noe til meg, og vi hadde bare 1 felles venn...

Skal finne ut hvor hun er gravlakt, og legge på lys og blomster, jeg er forsatt i shokk, siste statusen hennes var så,,, normal, ingen tein på at hun skulle dø...hun skrev hun hadde hat en fin dag, og håper på en god natt og en fin dag dagen etter på... så jeg kjønner det ikke..  tenk og ha det så vondt at man velger den utveien!  skulle ønske jeg kunne gi henne en klem! savner henne veldig!

enda jeg ikke har kjent henne i litt mer en et halvt år!.

Savner deg veldig vennen <3 og håper du har det bra der du er nå, skal aldri glemme deg! og jeg håper du får fred nå!

Hva er det enkelte menesker ikke forstår?... jeg trenger og prate, og får ikke psykolg time før den 24 mai! ok, mener han at jeg skal gå uten fram til det?... i 3 uker uten psykolg time?... HALLO, en uke er dødspinende,og jeg omtrent sprekker før det har godt en uke ...

Så.. nå må jeg vente og vente... og sprekke ? nei kan jo ikke det, da blir jeg sett ned på av andre, og dette er lite morsomt!

Frustrasjon, jeg er ikke sint, bare frustrert.. på at han ikke kjønner at jeg trenger time før... men kansje han faktisk trodde jeg ikke ville komme? kansje han tenkte at siden jeg ikke kom i går så ville jeg ikke?

Jeg ringte ned til bergenhus pov,men fikk jo selfølgelig bare snakke med skranke damenen!, og ja du hvet jo ossen de er!...

Og ikke kan jeg g til fastlegen enda heller! for jeg har jo byttet!, og venter på brev i posten om at byttingen ble gjort!..  

shukk og shukk!  

Her snakker vi om en virkelig herlig dame!...

Vi har kost os masse i dag, vi har laget pynt til vinduet, brukt gamle gladd, og bokser og lakt på tråd, og papir osv, og de ble kjempe søte med lys oppi! neste gang jeg tenner de skal jeg ta bilde av dem og legge ut her :)

Vi snakket om ganske mye og følte jeg fikk ut mye frustrasjon! hun er til og stole fult på, og hun er ikke en som ler av deg på noen måte. Hun smiler , og er rett og slett herlig!

Når jeg kom hjem ble jeg møtt meed en smil!,

selv om jeg ikke '' tilhører'' bo, så er vi naboer, og den muligheten bruker jeg!

vi fikk og byttet fast lege, herlig!

Blir så glad når folk forstår meg på den måten, ville bare hoppe i henne og gi henne en klem, men tror jeg venter med det , siden jeg ikke kjenner henne så godt.

Jeg skal få en kontakt person og HÅPER det blir henne, jeg bare digger henne!!

Jeg overlevde dagen, jeg kom over den dritt kneiken!, uten og skade meg og ta overdose. stolt? JA!!

nå venter jeg på middag, nattmiddag faktisk! og så skal jeg dusje og hive meg i seng og GUD så deilig det skal bli :)!

Natta! 

tankene raser, tårene triller... jeg har kjempet lenge. men nå hvet jeg ikke om jeg klarer mer.. saksen ligger på bordet,  tablettene ligger på soverommet... det er tilgjengelig. og jeg vil bruke det. men jeg kan ikke, jeg MÅ ikke ødlegge mer nå! jeg bor jo her bare på '' prøve'' nå, og ødlegger jeg for meg selv vil jeg bli enda mer knust, og ødelakt! 

jeg har funnet et sted som er nermt psykologen, nermt vennene mine, nermt alt, til og med nye fastlegen( ja nettop byttet!)

jeg føler uvell, presset øker på og uroen kommer. hadde jeg vert smart hadde jeg tatt en truxal, men jeg kan ikke. jeg bare kan ikke! frykten for og hive i meg hele boksen med 100 stykker.. tar jeg en. hvet jg det blir flere. jeg vil ikke kunne klare og stoppe... jeg kjenner meg selv så godt nå, men samtidig e jeg usikker på meg selv. og stoler ikke på tankene mine nå! jeg har ikke kontroll, men samtidig så har jeg en viss kontroll!

jo, jeg kan ringe hjemme sykepleien og be de komme med 1 tablett til meg, men hva hjelper det når jeg faktisk har tabletter hjemme selv? og det er de samme som hjemmesykepleien har?...

jeg er frustrert over meg selv som har hentet ut tabletten uten låv, frustret over meg selv forde jeg ikke klarer og styre tankene på og hive i meg piller, tanken på og bli kjempe dårlig er så sinsykt fristen, tanken på og ligge i sengen og kaste opp, og svimle, ikke kunne gå uten og gå på tryne... jo det frister, hvorfor, det hvet jeg ikke!

 hvem er det som vil ligge og være syk? hvem er det som vil inn på sandviken sykehus,,? jeg vil jo ikke det egeentlig. hva som går av meg nå aner jeg ikke... 

jeg føler meg sint i gjen. og har lyst og knuse noe... aller helst kansje knuse hode i asfalten, dette MÅ jo gjøre vondt... 

rable, rable... ** kaste tankene i do, og skylle ned!**

Jo, det hadde jo vert det beste på alle måter, men denne gangen klarer jeg ikke holde meg, presse er alt for stort... dette er grusomt... værså snill, kan noen komme og holde meg ? kan noen ta kontrollen for meg? vær så snill! jeg klarer ikke dette. 

merker jeg blir enda mer sint, for jeg hvet jeg ikke kommer til og klare og krysse ut dagen i dag på motivasjons planen, forde jeg hvet jeg ikke klarer det i dag! jeg kunne jo vert uerlig, og skadet meg, og krysset ut for at jeg klarte det... selv om jeg hadde skadet meg. jeg kunne ver uerlig med boenheten og sakt jeg ikke hadde gjort noe, det hadde jo bare vert og gå med genser så ville ingen se det, men det har jeg ikke samvittighet til! , jeg vil være erlig! selv om det er en fare for at jeg mister leiligheten..

Jeg har forsatt ikke skadet meg enda, og jeg håper jeg kansje klarer og holde meg litt til, bare litt til! alt er bedre en ikke noe! kommer jeg meg bare over denne dritt peroden igjen så løser det vel seg i gjen. 

FOrbanna dritt motivasjon plan som ikke fungerer!

forbanna dritt medisin som ikke hjelper meg PÅ NOEN måte,

og takk til truxalen som ligger og frister meg på soverommet!..  

Woho! jeg lever virkeig luxsus!

jeg har en tv, og kan se tv i stuen, eller på sengen! bare snu tven. sykt deilig!...

jeg elsker sengen min den er helt fantastisk!!!

og tven min er og det. tenk og bare kune snu tven så har man tv på rommet! skulle ønske jeg hadde 180 seng! hihi, men da hadde jeg ikke hat plass til nattbordet, og det må jeg ha til pcen , medisinen og brusen min:D

Håper dere får sove!, nå skal jeg se film :D 

Den blir bare feitere og feitere. den er fylt med luft, fett og bare dumme ting!, den er og fylt med uro!

vekten går opp og ned som en yoyo!, og jeg kan gå opp 5-7 kilo på en uke. og neste uken kan jeg gå ned 5 kilo i gjen... selv om jeg spiser og ikke trener!...

Jeg har sluttet med p pillene mien for og se om det kan hjelpe!, har hørt man samler vann i kroppen avde...

Jeg prøver og tenke på noe annet, og har ufattelig lyst og begynne og trene i gjen for og NÅ vektmåle mitt! men... jeg orker ikke trene! det MÅ finnes andre måter og gå ned i vekt på? på en sunn måte...

jeg har et problemet jeg har jo exstasjon i håret, sånn sveise hår... og det har tovet seg bak i nakken!

jeg har fått løsnet en del nå men det er forsatt en dott i gjen, og er livredd jeg må klippe den av, og det vil jeg ikke.

Noen som hvet hva som kan fungere? har prøvd og kamme med kost, og kam , og exstasjon børsten. og har brukt oljer osv og balsam,.

det er litt vanskeligog komme til det selv bak så skal spørre om en vennine kan prøve!.

Da har jeg flyttet helt, utrolig deilig. er litt rotete her enda da. men det kommer seg. er så utrolig deilig og komme hjem når jeg vil, ha besøk når jeg vil osv. Ufattelig deilig!!

jeg har det ikke bra!, jeg klarer ikke få det bra... jeg prøver alt jeg kan, men ikke noe hjelper! jeg vil legge meg ned og gi opp... dagene mine fungerer ikke lengre, jeg fungerer ikke normalt på noen  måte.  Daglig stell blir ikke gjort,  verken dusj, tannpus, eller kamming av håret. jeg gir rett og slett litt faen, jeg prøver og få stelt meg, men jeg orker ikke, jeg har ikke krefter til det.

matlaging er og et tiltak, bare det og finne seg mat og drikke, selv om det er noe så enkelt som knekkebrød med ost, eller et glass vann..

trening blir det lite av!, ikke en gang en tur.

Venner, jo det er vel det eneste jeg egentlig orker og gidder?, men det er de som må komme til meg for jeg orker ikke gå uten for døren med mindre jeg skal til psykologen eller ut for og prøve og skade meg.. eller hente noe medisiner på apoteket. ellers holder jeg meg inne.. pcen er blitt min beste venn på alle måter, og mobilen, der kan jeg holde kontakt med venner, og blogge, og se film,  jeg omtrent bor på soverommet mitt!, det er det jeg ser på film, spiser, sover når jeg klarer og sove.og ellers oppholder meg.

jeg føler ikke at jeg fungere på en normal måte lengre.

noen dager er jeg full i energi, andre dager har jeg ikke en en krefte i meg! men selv om jeg har masse energi noen dager, så gjør jeg ikke så stort mye, jeg har hentet ut truxal på apoteket ( selv om jeg ikke har låv ) og jeg tar en par av de og doper meg ned til jeg blir så sløv at det er greit og ligge i senge, da slipper jeg og tenke på så mye, og tankene om at jeg er lat, forferdlig og barnevernsbarn som er håpløs, forsvinner.

jeg føler meg forferdlig som ikke stiller opp for venne mine, forferdlig forde jeg ikke orker og gjøre noe med dem. jeg skammer meg!

og ikke minst har jeg en famile, men jeg legger dem på hyllen, og orker ikke reise på besøk, jeg orker heller ikke invitere dem på besøk, for da må jo leiligheten ryddes og detter er tiltak! De gangene jeg reiser på besøk er det for og hente posten, ikke forde jeg vil treffe familien min!, jeg trodde jeg var glad i dem , men nå hvet jeg ikke helt, jeg føler ikke noe savn etter og se dem eller snakke med dem lengre.

søvene er og rotet helt til på alle måter. jeg sover utrolig lite, jeg kan ligge i sengen i mangen timer uten og få sove, jeg tror jeg har prøvd det meste, naturmedsin, lydbok, rolig musikk, åpen vindu, osv. jeg har egneltig gitt opp og prøve og sove.  jeg legger meg ikke før jeg nesten kolapser, da er jeg så sliten at det er vondt og stå og i det hele tatt bevege seg, og øynen svir. er jeg heldig da så får jeg 4-5 timer søvn, så er det påan i gjen med noen søvnløse netter. Dett er er utrolig slitsomt.

jeg har ikke så mangen ønsker her i livet,  men det jeg ønsker meg aller mest er at jeg skal klare og sove normalt i gjen, så jeg kan begynne og fungere noenlunde normalt i verdagen i gjen. jeg har så utrolig lyst og begynne i jobb i gjen, være med venner på kino, og trene i gjen. og kunne se stelt ut. og ikke minst føle meg opplakt.

 Nå sitter jeg her, uten og hvite hva jeg skal gjøre,  har nettop fått beskjed om å skru ned musikken.... det er så ufattelig kjedelig og sitte oppe når klokken nermer seg 04.00 å alle sover, og det er ingen og snakke med på telefon eller facebook.. men sove går ikke, jeg får det ikke til, jeg er kjempe sliten i kroppen og i hode, men trøtt er jeg ikke.

jeg skulle virkelig ønske man kunne styre seg selv med en fjernkonrol til et sterjoanlegg/tv, stille tilbake tiden, og trykke på av, og pause knappen! 

Endelig har tankene roet seg, jeg har fått sove ut i dag, og i hele går fra jeg kom hjem.

har snakket en del i telefonen med tutteluttami! noe som nesten altid hjelper på med og få meg i humør, men til og med hun fikk meg ikke til og snakke og si noe på onsdag og torsdag...

Jeg føler jeg kansje ikke burde gjort som jeg gjore, NEi jeg burde ikke gjort som jeg gjore,  det var egoistisk av meg, og barnslig. og det løser ingen problemer...

legevakten, sandviken, togskinnene i gjen, og lege vakten og sandviken, og tog skinnene og legevakten i gjen før jeg fikk reise hjem..

jeg burde snakket med bo, jeg burde ringt og bett om en ny time hos pyskologen fortere... eller jeg kunne bett han når jeg var der på torsdag om og få komme til bake dagen etterpå...

Jeg angrer på det dumme jeg gjore, forde jeg var frustrert og så bare en vei!

jeg har en fantastisk psykolog, jeg en lege som ikke er så .. ja.. og jeg har bo som kan støtte meg og hjelpe meg... men bare det første alternativet fungerer... jeg burde bett om ny time fortere ...

men, gjort er gjort, kryss i take jeg skal huske dette neste gang!

Helle, jeg er evig takknemelig for at du ringte bo på onsdag! selv om jeg ikke synest det der og da...

Og Christine og Psykologen, takk for at dere har hjulpet meg!

Legen min har altid vert fantastisk, men vi hadde et '' uhell '' sist, som endte med at jeg måtte brase ut der i fra..

og ikke minst bo, som har lat meg bo her, selv om jeg har vert frekk, og sint, og grenet, og gjort masse dumme ting. og takk for at dere fant leilighet til meg..

Uten dere hadde dette aldri gått bra, vell jeg sier ikke takk til verken legevakten eller sandviken sykehus.. og hvorfor, jo forde de tar meg ikke serriøst,  de bare lager et synsykt oppstyr.. og samme med poleteit... ok, poletiet er vert og takke, de gjør jo så godt de kan.

Jeg er så utrolig lei, av og bli behandler som diagnosen, og ikke som meg!,  Kan de ikke ta meg for den jeg er? kan de ikke hjelpe meg når jeg ber om hjelp før det sier klikk ? før jeg får så mye selvmordstanker at jeg prøver og gjøre slutt på livet?- vel, jeg vil det tydligvis ikke nokk, siden jeg ikke har lykkest enda,. men det er vel bare bra nå som jeg ser lyset og er villig til og prøve og kjempe mangen uker for og stå på egne bein!

Vell, jeg klarte 7 uker før jeg sprakk, så denne gangen er målet minst 8 uker!!!

Og jer er sikker på jeg skal klare og få det bedre med meg selv, med psykolgsamtalene, og jeg har fått ja fra sandviken til og få 3 dagers dosett, og 4 dagers dosett i løpet av en uke! så ting faller mer og mer på plass, det er verdt og ikke gi seg!